the cut begynner etter at noe allerede er over.
the cut begynner midt i noe – i delte historier og minner blir dansen et sted for det nære og det fortrolige. Det som noen ganger kan være vanskelig å se.
Med dedikasjon, oppmerksomhet og det abrupte leker dansen med form, tilstedeværelse og følelser for å utforske selve premisset i det å opptre: å se og å bli sett, å danse med og å danse for. Kuttet blir her et nødvendig brudd i opplevelsen av virkeligheten. Det er en invitasjon til å tenke rundt vår relasjon til dans og til hverandre.
the cut oppstår i møtet. Et rom hvor dans ikke er et ornament, men en måte å bebo nåtiden på med intensitet og åpenhet.
Det begynner med et kutt.
