Michael Turinsky, en av de mest bemerkelsesverdige nålevende koreografene med funksjonsnedsettelse. Verket hans Work Body er inspirert av diktet Le ceneri di Gramsci (Gramscis aske), som Pier Pasolini dedikerte til Antonio Gramsci, medgründeren av det italienske kommunistpartiet, som på lik linje med Michael Turinsky hadde nedsatt funksjonsevne. Turinsky bruker Pasolini sin sanselige og intellektuelle hyllest til den marxistiske tenkeren for å finne et svar på den generelle høyredreiningen i arbeiderklassemiljøet, som er gjennomsyret av fantasier om maskulinitet.
Gramsci la alltid vekt på ‘buon senso’ eller den ‘autentiske kjernen’ i den proletare erfaringen. Hva med den slumrende lengselen etter å sosialisere seg autonomt og med sine egne? Hva med de erotiske, men også narsissistiske undertonene av kameratskap og brorskap? Og hvordan forholder kommunistisk begjær seg til seksuell lyst?
Ved å bygge, synge, snakke og danse på tvers av den kapitalistisk organiserte arbeidsdelingen, undergraver ikke bare Turinsky skillet mellom mentalt og manuelt arbeid, men også grensene mellom koreografisk intervensjon, konsert og politisk agitasjon. I Work Body skapes et rom for resonans mellom den «funksjonsnedsatte» og «arbeidende» kroppen. Turinsky flytter dermed de fysiske aspektene som er presset ut til representasjonens yttergrense, inn i sentrum for vår oppmerksomhet.
